(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
I 22-tida natt til sundag kom det melding om høg musikk frå ei adresse i Egersund sentrum.
Politiet bad om at lyden blei skrudd ned. Etter ei stund kom volumet opp igjen. Politiet kom tilbake og tok stereoanlegget.
Det er oppretta sak for ordensforstyrring.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Thomas Fardal ble nummer åtte i finalen i 50 meter bryst i Bergen Swim. Han hadde store forhåpninger, men klarte ikke å forbedre tiden fra forsøket og endte sist i finalen. Han mener selv at han var overtent og gikk ut med for høy takt uten å få skikkelig tak på vannet.
Han hadde den femte beste tiden inn i finalen, ni hundredeler bak egen pers, men greide ikke å forbedre tiden i finalen.
Nye sjanser kommer allerede neste helg i Stockholm. Stevnet i Bergen fungerte fint som oppkjøring til en travel vår og sommer sesong som ender med NM langbane i Drammen i juli.
Vetle Sørdal fra ESK var også med på Bergen Swim. Han stilte på 50, 100 og 200m bryst og perset på samtlige øvelser. Han er i yngste laget til å nå opp til finale plass men har hatt flott fremgang. Han reiser også til Stockholm neste helg og har NM til sommeren som det viktigste målet.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Lund kommune, NorDan og Næringsforeningen i Stavanger-regionen hadde fredag møte med NVE. På møtet ble det klart at sikring av Moi ikke vil bli prioritert av NVE. Delegasjonen fra Rogaland fikk beskjed om at NVE ønsker å prioritere liv og helse.
Varaordfører Ann Sissel Haukland kommenterer situasjonen slik:
- For Moi er dette kjempealvorlig og utfordrende. Vi kjenner det helt inn i magen. NorDan, vår viktigste arbeidsplass, bønder, annen industri og innbyggere langs Moisåna tåler ikke en ny flom.
Haukland mener pengene som bevilges til NVE, ikke står i stil med behovene rundt omkring i landet. Prosjektet på Moi vil koste 110 millioner kroner. NVE har 187 millioner kroner til rådighet for hele landet.
- Lund Arbeiderparti er i gang med å jobbe videre for at rammene til dette arbeidet skal økes kraftig. Vi forventer at regjeringen følger opp og gir rammer som monner, uttaler hun.
Må øremerke
Harald Minge, administrerende direktør i næringsforeningen, kommenterer saken slik i en pressemelding:
- Det eneste realistiske alternativet nå, er at regjeringen og Stortinget øremerker midler til Moisånå. Dette er et såpass viktig prosjekt for samfunnet at det krever handling.
Etter «Synne» har en arbeidsgruppe sammensatt av representanter for NVE, NorDan og Lund kommune jobbet med et forslag til flomsikring av Moisåna. NVE har selv foreslått et flomsikringsprosjekt til 110 millioner kroner som det beste og mest kostnadseffektive tiltaket for å sikre Moi mot framtidige storflommer. Men søknaden om midler til prosjektet ble avslått i januar.
Avgjørdende for NorDan
NorDan-fabrikken ble i forbindelse med Synne påført skader for rundt 130 millioner kroner. Flere hundre ansatte ble permittert og ledigheten i kommunen steg.
- For lokalsamfunnet er hjørnesteinsbedriften NorDan helt avgjørende, poengterer Minge.
Han fortsetter:
- En ny flom med samme skadeomfang som Synne, vil kunne true NorDans mulighet til videre virksomhet i Lund.
Flere stortingspolitikere har gitt uttrykk for at flomsikring på Moi skulle prioriteres.
- Det er derfor svært overraskende for oss at det nå viser seg ikke å være tilfelle, påpeker Tore Rasmussen, konsernsjef i NorDan.
Har håp
Kommunen og NorDan skulle etter planen sørge for 20 prosent av finansieringen av hovedprosjektet, mens NVE skulle ta de resterende 80.
Ordfører Olav Hafstad (Ap) poengterer følgende:
- Det er viktig å understreke at NVE anser det foreslåtte prosjektet som det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. De vil ha problemer med, på et faglig grunnlag, å kunne gå for en annen, mer begrenset løsning. Utfordringen er at de, innenfor dagens regime, ikke har anledning til å vektlegge hensynet til arbeidsplasser og næringsliv.
På bakgrunn av tidligere politiske signaler om hvor viktig flomsikring av Moisåna er, har både Hafstad, Rasmussen og Minge et godt håp om at regjeringen og Stortinget vil prioritere prosjektet.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Då Eigersund kommune 20. mars i år varsla at dei ville krevja at Egersund Skog- og Treplantningsselskap og Dalane sykleklubb fjernar sykkel- og turstiar, parkeringsplass med meir frå Horve-området, bad advokat Asbjørn Stokkeland igjen å få oppgitt lovheimel for at utførte tiltak er søknadspliktige. Han viste til at kommunen ikkje hadde svart etter at han spurde om dette første gongen i august i fjor.
Det har kommunen gjort nå. Nokon dagar etter brevet med varsel om pålegg og dagbøter kom det nytt brev til advokat Stokkeland. Her oppgir kommunen at "det følger av plan- og bygningsloven paragraf 20-1 første ledd, bokstav a at oppføring av anlegg er søknadspliktig". Det framgår av brevet at byggesakssjefen meiner "terrengsykkelanlegget" er av eit slikt omfang og art at det må reknast som eit anlegg i lovens forstand.
- Kommunen har i tillegg oversendt søknadsskjema. Det nye brevet inneheld ingen krav om at noko må fjernast. Eg er glad for at det ikkje lenger er snakk om tvang og bot, seier Asbjørn Stokkeland.
Han seier at dei involverte i Egersund Skog- og Treplantningsselskap og Dalane sykleklubb er innstilte på å senda inn søknaden som kommunen ber om.
- Dei er ordentlege folk som ikkje ønskjer å ha noko ugreitt. Dei vil senda søknaden for å få denne diskusjonen lagt død, seier Stokkeland.
Men advokaten meiner like fullt at søknad burde vore unødvendig. Slik han ser det, kunne kommunen ha innvilga fritak frå søknadsplikta.
- Den aktuelle paragrafen i plan- og bygningsloven opnar for at kommunen kan gi fritak frå søknadsplikta for mindre tiltak når kommunen finn grunn til det. Ifølgje forarbeida til loven kan dette skje på skjønnsmessig grunnlag i konkrete saker, og at omsynet til estetikk og sjenanse i forhold til naboar er relevante moment i ei slik vurdering, forklarer Stokkeland.
Han legg til:
- Eg synest det er ille at desse folka, som gjer ein stor samfunnsnyttig innsats, skal tvingast til å senda denne søknaden. Eitt av tiltaka det er snakk om, er for eksempel ein parkeringsplass som blei opparbeidd for 30 år sidan, då skiløypene i Horve blei etablert. Det synest for meg å vera lovmessig grunnlag for at kommunen kunne late vera å krevja søknad, avsluttar Asbjørn Stokkeland.
Dalane Tidende har prøvt å få ein kommentar frå byggesakssjef Jarle Valle i Eigersund kommune, men han har ikkje respondert. Jone Omdal, som er kommunalsjef for tekniske tenester, kjenner ikkje alle detaljar i saka, men seier at kommunen er innstilt på å finna ei god løysing innanfor dei rammer som lovverket gir, og at den innsatsen som både Dalane sykleklubb og Egersund Skog- og Treplantningsselskap gjer for fellesskapet, er svært prisverdig.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Torger Torgersen har fått laget noen skisser som viser hvordan en ny bygdel kan utvikles på Kontrari-siden av Vågen. Torgersen eier et stort område ved Vågen. Med utgangspunkt i dette arealet, og området hvor sildoljefabrikken driver sin virksomhet, er det skissert hvordan Egersund kan få en ny bydel. Skissene er laget av den utflyttede egersunderen Terje Nilsson. Han arbeider i arkitektfirmaet Arkidea.
- Jeg registrerer at noen mener at det bør presses inn nye store bygg i Egersund sentrum. Etter mitt syn blir det feil. Det må være en mye bedre løsning å legge til rette for byutvikling på andre siden av Vågen. Skissene jeg har fått utarbeidet, viser de store mulighetene som ligger der, sier Torger Torgersen.
De aktuelle arealene er i dag regulert til industri. Eieren av Pelagia Egersund Sildoljefabrikk har gjort det klart at det er aktuelt å erstatte dagens fabrikk med en ny på Grøne Haugen på Eigerøy. Der arbeides det nå med å rive eksisterende bygningsmasse.
- Frigjøres områdene hvor det i dag er sildoljefabrikk, legges det til rette for at det kan tenkes nytt. Da kan det bli aktuelt å finne et nytt sted også for fiskemottaket på Rauhedlå. Dermed kan området omreguleres fra industri til andre formål, sier Torgersen.
Før jul kjøpte Torgersen det som mange kjenner som Nimrod-eiendommen på Søre Eigerøy. Der er det en betydelig bygningsmasse og 160-170 meter med kai. Eiendommen er på 24 mål.
- Ingen beslutninger er tatt, men med dette kjøpet har vi sørget for at vi har en mulighet på hånd dersom det skulle bli aktuelt å flytte fra Rauhedlå, sier Torgersen.
- Jeg har forsøkt å vise noen muligheter som jeg tror kan gi en positiv utvikling for Egersund. Nå er jeg spent på om noen andre ser de samme mulighetene, og vil bidra til å ta ideen videre, sier Torgersen.
Han viser til at det er et stort område med mange ulike muligheter. Og det ligger nær både jernbanen og dagens bysentrum.
- Det må eksempelvis være en mye bedre løsning å bygge rådhus og kulturhus på Kontrari-siden av Vågen enn å presse dette inn på Torget. I Kontrari er det også ubegrensede muligheter for parkering inn i fjellet, sier Torgersen.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Mette Helene Wersland begynte å arbeida på Forbruken, nå Coop Mega, allereie mens ho gjekk på ungdomsskulen. Ho hadde praksis i butikken éin dag i veka, og ho var der i arbeidsveka.
Våren 1987 blei ho spurd om ho ville vera sommarvikar og ha ansvar for brødavdelinga. Og då sommaren var slutt, fekk ho tilbod om jobb. Allereie etter eitt år fekk ho mellomleiaransvar, og ti år etter at ho begynte i butikken, var ho butikksjef.
Å bli butikksjef var eit mål ho hadde sett seg den dagen ho begynte. Ho liker å vera den som bestemmer.
- Eg liker å trekkja i trådane sjølv, seier ho.
Sidan ho blei mor tidleg, hadde ho bare eit år på husstellinja på Dalheim då ho takka ja til jobben på Forbruken. Men ho sette seg klare mål, og tok etter kvart både handelsbrev, fagbrev og utdanning på BI. Ho har òg utvida kunnskapen sin med ei rekkje interne kurs. Det siste kurset ho tok, var eit mentorkurs.
- Ein blir aldri for gammal til å læra, og eg har alltid lyst til å læra noko nytt, fortel butikksjefen, som synest alle har eit ansvar sjølv for å tileigna seg den kunnskapen dei ønskjer å ha.
Då Coop Økonom skulle utvida med endå ein butikk i Egersund, freista det å få vera med å byggja opp noko heilt frå botnen av.
- Før har eg bygd vidare på det andre har gjort. Her er alt nytt, seier ho.
Coop Extra er i vekst, og ho hadde lyst å vera ein del av ei kjede som ekspanderer.
Ho har fått med seg fleire kollegaer frå Coop Mega.
- Eg har ein flokk rundt meg som har lyst å læra mykje nytt. Det liker eg!
Bare ein gong har ho fundert på om ho skulle bli verande i butikkbransjen. Det var mens ho var delvis sjukmeld og venta på operasjon. Dei to operasjonane ho var gjennom i 2012 fjerna smertene hennar, men ho hadde ein plan b for kva ho ville gjera dersom ho hadde vore nøydd til å slutta å gå på harde butikkgolv.
- Eg ville blitt lærar eller rådgivar.
Nå er ho glad for at ho ikkje blei lærar, iallfall.
- Eg liker betre å arbeida med folk som ønskjer å oppnå noko, enn å arbeida med folk som du må pålegga oppgåver, samanfattar ho.
- Det betyr at du ser etter motivasjon hos dei du tilset?
- Ja, det betyr veldig mykje for meg at folk vil vera med på laget. Men me er så ulike, alle. Det er ikkje alle som vil bli leiarar. Nokon trivst betre i andre roller. Men me utfyller kvarandre!
Ho måtte leggja ned ein stor eigeninnsats for å koma seg igjen etter operasjonane. Skulle ho ha tatt til takke med den rehabiliteringa ho kunne få gjennom det offentlege, trur ho ikkje at ho hadde kome så godt frå det som ho gjorde.
Ho var fast bestemd på at ho ville tilbake i full vigør, og helst som ei sprekare utgåve av seg sjølv enn den ho var før smertene to overhand. Ho sette av tid og pengar til å trena seg skikkeleg opp igjen.
Då ho møtte opp hos den personlege trenaren sin på Puls, gav ho klar beskjed om at ho hata trening, men at ho var der fordi ho måtte. Men det viste seg at det var mogleg å gjera noko med det dårlege forholdet ho hadde til fysisk aktivitet.
- Nå er trening gøy. Eg trener variert tre til fire gonger i veka.
Ho fortel at ho er flink til å lytta til kroppen, og at ho legg opp treninga etter dagsforma.
- I det siste har det blitt mykje yoga, mest hot yoga. Det gjer godt for kropp og helse.
Noko av det ho lærte av perioden med sjukemelding, er at det er viktig å gjera det ein har lyst til, mens ein kan. Etter at ho blei smertefri har ho gått til Galdhøgpiggen og tatt kurs i klatring og elvepadling.
- Eg kjenner ingen som driv med elvepadling, så det blir nok ikkje noko meir av det. Men nå har eg iallfall prøvd, seier ho.
Klatringa ser ho føre seg at ho vil gjera meir av.
- Eg har ein draum om å melda meg på eit femdagarskurs i Lofoten, røper ho.
- Kva skal du gjera i dag?
- Eg skal til Oslo på butikksjefmøte for alle butikksjefane i Coop Extra. Møtet går over fleire dagar, og er årets happening.
- Kva prioriterer du i vekene som kjem?
- Den nyoppstarta butikken. Å passa på at dei tilsette har det bra på jobb og å innarbeida nye rutinar.
- Kva er det beste med den alderen du er i nå?
- Å bli bestemor. Eg har eit barnebarn på 2,5 år og får eit nytt i mai.
- Kva for ein film eller serie vil du anbefala?
- Eg anbefaler nordiske krimseriar. Dei er veldig bra. "Broen", for eksempel, likte eg veldig godt.
- Er du bekymra for framtida?
- Nei, eg prøver å bekymra meg minst mogleg, iallfall for det me ikkje kan gjera noko med uansett. Men eg er litt bekymra for framtida til dottera mi. Ho er psykisk utviklingshemma. Eg tenkjer mykje på kven som skal passa på at ho får det ho har rett på, når eg ikkje er her lenger.
- Kva saknar du mest når du er vekke frå Egersund?
- Det er familien eg saknar når eg er ute og reiser. Eg flytta til Egersund frå Oslo då eg var åtte år, og har budd her i 43 år. Men det er først og fremst familien og vennane mine som knyter meg til byen, ikkje noko anna.
- Kva ville vore draumetittelen på framsida av Dalane Tidende?
Eigersund kommune organiserer ferietilbod med overnatting for utviklingshemma
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
De ansatte ved verftet i Eigersund er del av en omfattende digitaliseringssatsing hos Aker Solutions.
Alt av selskapets fabrikasjon og offshore konstruksjon styres fra kontorene i Eigersund.
- I den forbindelse er det vår oppgave å finne de riktige verktøyene og metodene for å kunne gjennomføre arbeidet til rett tid og rett kvalitet. Vi må finne fram til de beste gjennomføringsmodellene både nasjonalt og internasjonalt. Det handler om å finne arbeidsmetoder som fungerer i praksis, forteller Tor Ådne Jørgensen, leder for fabrikasjon og offshore konstruksjon.
I dette arbeidet er digitalisering et viktig hjelpemiddel som det nå satses ekstra på.
RASKT OG ENKELT: En sveise-applikasjon utviklet ved Aker Solutions Egersund skal digitalisere arbeidsoperasjoner som tidligere krevde mye papirarbeid. Foto: Sylvie Assersen Skadberg
For tida jobbes det med flere mindre pilotprosjekter innen digitalisering ved verftet i Eigersund.
- Vi har alt utviklet vår første applikasjon: Weld Manager (sveise-applikasjon), forteller Åsmund Andersen, leder for Aker Solutions Egersund sitt digitaliseringsprosjekt.
Sveise-applikasjonen er en programvare som erstatter papirer og skjema som brukes ved blant annet kontroll av sveis. Opplæringen av bedriftens arbeidsledere og inspektører er alt i gang. Om ikke lenge skal de ha med seg en iPad ut i produksjonen i stedet for et papirskjema.
- På iPaden kan de raskt og enkelt finne fram 3D-modeller og lokalisere områder som skal kontrolleres. I stedet for å fylle ut et kontrollskjema, som i neste omgang må legges inn manuelt på pc, kan man nå enkelt bruke iPaden og rapportere mens man er på plass ute i produksjonen. Dette effektiviserer prosessen mye, forklarer Andersen og Jørgensen.
Sveiseapplikasjonen er bare starten på digitaliseringsarbeidet.
- Akkurat nå er vi som et «laboratorium», som skal utvikle nye digitale løsninger. Disse prøves først ut i småskala, deretter i litt større format, før vi tar løsningen ut i det store Aker Solutions-systemet, forteller Jørgensen.
Det jobbes med digitalisering innenfor tre hovedområder: hvordan få et papirløst verksted, 3D-modeller og robotikk.
- Er det for eksempel flere av dagens arbeidsoperasjoner som i framtida kan utføres av roboter? spør Jørgensen.
I PRODUKSJONEN: På iPaden finnes 3D-modeller og all informasjon som en inspektør eller arbeidsleder har behov for når de skal kontrollere om en jobb er gjort riktig. Fra venstre: lærling i produksjonsteknikk Ørjan Hellvik, Tor Ådne Jørgensen og Åsmund Andersen (med ryggen til). Foto: Sylvie Assersen Skadberg
- At vi har fått tillit til å utvikle disse systemene, gir oss samtidig mulighet til påvirke utviklingen i selskapet. Vi kan utvikle det som etter hvert kan bli globale maler, sier Andersen.
Løsningen som lages ved verftet i Eigersund, skal følge hele kjeden, fra planlegging og produksjon, til installasjon. Men med nye utfordrninger følger nye behov. Digitaliseringssatsingen betyr at bedriften trenger ansatte med IT-kunnskap.
- Vi har derfor nylig lyst ut fire IT-stillinger. I framtida skal vi ikke bare være et mekanisk verksted, men også en viktig IT-bedrift. Det er spennende tider vi er inne i. Nå kan vi tilby folk med IT-kompetanse en mulighet til å jobbe tett på produksjonen på en unik og annerledes måte, legger Åsmund Andersen til.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Etter andre gangs utlysing er søkerlista blitt betydelig lengre. Den inneholder nå 17 navn, der tre av kandidatene har bedt om at navnene deres blir unntatt offentlighet.
- Vi er veldig godt fornøyd med søkerlista denne gangen. Det er veldig bra at såpass mange har lyst til å jobbe i Sokndal kommune, sier ordfører Trond Arne Pedersen (KrF).
Tre av søkerne er kjent fordi de har eller har hatt lederstillinger i Eigersund. Eivind Galtvik er kommunalsjef for oppvekst og kultur, Arne Stapnes er daglig leder i Eigersund Parkering KF, mens Arnhild Ravnevann har vært senterleder ved Lundeåne bo- og servicesenter.
Pedersen opplyser at konsulentfirmaet Skagerak Consulting allerede er i gang med intervjuer.
- Intervjuutvalget i kommunen vil etter hvert få en håndfull kandidater som vi skal møte. Konsulentene vil deretter hjelpe til med å skrive en innstilling til kommunestyret. Ansettelsen vil skje enten 13. mai eller 17. juni, alt etter hvor raskt prosessen går. Det er disse to datoene kommunestyret har sine neste møter, sier ordfører Trond Arne Pedersen.
1. Geir Jøsendal
2. Inge Håvard Aarskog
3. Unntatt offentlighet
4. Geir Kvisten
5. Roger Kristian Holmen
6. Unntatt offentlighet
7. Arne Stapnes
8. Bent Charles Nesse
9. Terje Jacobsen
10. Joseph Lunda
11. Jørn Kosmo
12. Lars-Arne Oldernes
13. Remi Nilsen
14. Hans Seyffarth Stusvik
15. Unntatt offentlighet
16. Eivind Galtvik
17. Arnhild Ravnevann
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Med i delegasjonen som onsdag mønstrar i Olje- og energidepartementet, er Bente Gro Milwertz Slettebø, tidlegare leiar i Bjerkreim bondelag og nå representant for styret i Rogaland bondelag, Arne Edland, representant for styret i Bjerkreim bondelag, Kjell Sølve Helland, representant for grunneigarane rundt Storavatnet, og Ivar Are Veen, representant for grunneigarane i nedslagsfeltet. Generalsekretær Sigrid Hjørnegård blir med bjerkreimsbøndene på møtet med statsråden.
Bakgrunnen er at NVE har gitt Ivar IKS konsesjon til å byggja ut Birkelandsvatnet i Bjerkreim, mest kjent som Storavatnet, som ny drikkevasskjelde for Nord-Jæren. Bondelaget har anka konsesjonsvedtaket, og klagebehandlinga pågår for tida i Olje- og energidepartementet.
Bente Gro Milwertz Slettebø meiner at det ennå er fleire forhold som ikkje er skikkeleg utgreidde i denne saka.
- Det er mykje som manglar i konsekvensutgreiinga. Gjennom heile prosessen har me bedt om å få utgreidd dette med restriksjonar og klausuleringar som kan koma viss det viser seg at sikkerheita til drikkevatnet er trua. Ivar IKS har basert all sin dokumentasjon på måleresultata, som viser at kvaliteten på vatnet er god. Me ønskjer ei berekning som viser kva det vil bety, både økonomisk og driftsmessig, dersom det blir lagt restriksjonar på landbruksdrifta. Av konsesjonsvedtaket framgår det at NVE ved eventuelle restriksjonar kan påleggja Ivar IKS å sørgja for avbøtande tiltak. Men det er bøndene sjølv om må dokumentera det viss drikkevassuttaket går ut over landbruksdrifta, seier Bente Gro Milwertz Slettebø.
Lista er lang over det ho reknar som ytterlegare manglar med konsekvensutgreiinga:
- Folkehelseinstituttet sine føringar når det gjeld drikkevatn, er ikkje tatt med. Vidare blir ikkje landbruket sett i eit 100-årsperspektiv. Ivar IKS legg til grunn landbrukstal for 2014 når dei seier at jordbruket ikkje vil utgjera nokon risiko. Men kva om det blir planlagt nye næringar eller utviding av eksisterande; oppdrettsanlegg på land, for eksempel, utviding av Veen gardscamping, nye og større landbruksproduksjonar? Og kva med forbrukarmakta; kor lenge vil forbrukarane finna seg i at kyrne på Espeland går og vassar i det som er kjelda til drikkevatnet deira? Jamfør forbrukarane sitt krav om egg frå frittgåande høner.
Moglegheitene for auka turisme, som er eit satsingsområde i Bjerkreim, er det heller ikkje sett på i konsekvensutgreiinga. Gloppedalsura er framleis Nord-Europas største steinur. Viss det blir opna tunell mellom Espedal og Frafjord, vil det blir auka trafikk på fylkesveg 503 gjennom Bjerkreim. Fylkesvegen er faktisk noko av det som blir trekt fram som den største faren knytt til Storavatnet som drikkevasskjelde. Vatnet er veldig lett tilgjengeleg for sabotasje, for eksempel.
- Er ikkje dette på grensa til svartmåling og krisemaksimering?
- Jo, klart det er svartmåling. Men oppgåva vår er å snu alle steinar som Ivar IKS ikkje har snudd.
- Kor mykje er eigentleg nytt av det de vil leggja fram for olje- og energiministeren? Dei same argumenta er vel med i anken frå bondelaget?
- Ein del av dei er med i anken, men ikkje alle. Dessutan er Freiberg ein politikar som i utgangspunktet held eigedomsretten høgt. Det som me òg meiner må vega tungt, er at fylkesutvalet til slutt konkluderte med at dei ikkje ville tilrå konsesjon for utbygging av Storavatnet, seier Bente Gro Milwertz Slettebø.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Mange reagerte då dei fekk sjå kartet med dei 13 områda som NVE, i forslaget sitt til nasjonal ramme for vindkraft på land, har peikt ut som best eigna for vindkraftproduksjon. I Dalane er indre delar av Bjerkreim og Lund med i eitt av dei 13 aktuelle områda. I Bjerkreim gjeld det Bjerkreimsheiane. I dette heiområdet, som ligg dels i Bjerkreim, dels i Sirdal og dels i Gjesdal, ligg dei tre turisthyttene Kvitlen, Støle og Tomannsbu. I Lund inngår utfartsområdet Sætra i det aktuelle området.
Norsk Vind Energi er ein stor og sentral aktør innan vindkraftutbygging på Sørvestlandet. Dagleg leiar Per Ove Skorpen legg ikkje skjul på at han var spent på kva NVE sitt forslag til nasjonal ramme ville innehalda.
- Me har sjølvsagt vore veldig spente. Formålet med rammeplanen er å gi oss som utviklarar, samt kommunar, innbyggjarar og interesseorganisasjonar, ei retning på kor det er mest greitt å tenkja seg framtidig vindkraftutbygging. Forslaget har skapt engasjement. I Aust-Finnmark er det dei som meiner at det burde vore utpeikt eit større område. I Agder og Trøndelag meiner mange at NVE har tatt med altfor mykje. Nå ventar ein høyringsprosess der ein kan få argumentera for å ekskludera område eller ta med andre område enn dei som er med i forslaget. Deretter blir det ei politisk behandling før ramma blir endeleg vedtatt. Foreløpig har ikkje me i Norsk Vind Energi sterke meiningar om kartet burde sett annleis ut eller ikkje, seier Skorpen.
- Det er ikkje store delar av Dalane som er med i forslaget, men samtidig er det ikkje kva som helst slag område som er tatt med?
- Sidan Norsk Vind Energi blei etablert i 1996, har me hatt Rogaland som heimebane. Her har me jobba med å utvikla dei områda som me har hatt mest tru på. Me skal evaluera og sjå nærmare på forslaget frå NVE, men det er nok rett å seia at me ikkje har noko sterkt fokus på å utvikla noko meir i Dalane-området. Nå er me mest opptatt av å ferdigstilla dei prosjekta som me alt er i gang med her i distriktet, seier Norsk Vind Energi sin daglege leiar.
Prosjekta selskapet er involvert i Dalane, og som ikkje er ferdigstilte, er den store vindparken med 70 møller i Bjerkreim, Måkaknuten i Bjerkreim og Gjesdal og Faurefjell i Bjerkreim.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Tirsdag inviterer Misjonskorpset, Helleland skulekorps og Egersund Brass til vårkonsert.
- Vi ble invitert med i fjor og syntes det var så kjekt. Det er fint å få vise oss fram i Egersund og ikke bare på Helleland, forteller Leiv Erik Skadberg fra Helleland skulekorps.
- Og så får vi vise de fra Helleland at vi har korps her i byen også, legger leder for Egersund Brass, Kenneth Hovland, til.
Det er Skadberg som dirigerer Helleland skulekorps. Misjonskorpset er dirigert av Rune S. Pedersen mens Tor Kalsås dirigerer Egersund Brass.
De tre korpsene skal spille én avdeling hver, og Skadberg lover at programmet blir variert, med musikk for enhver smak. Korpsene skal spille alt fra marsjer og Frelsesarmeen-musikk til filmmusikk og Beatles.
Ikke bare repertoaret har stor bredde. Også aldersspennet blant musikantene er stort, fra 9 til 79 år. Skadberg og Hovland ser gjerne at flere, store som små, blir med i korpset om de vil.
- Gjennomsnittsalderen i korpsene er kanskje litt høy, så håpet er at flere blir med i skolekorpsene. Og for de voksne er det bare å tørke støvet av instrumentene det kanskje er lenge siden de har brukt. Det er nesten som å sykle, mener Skadberg.
- Ja, man må bare trene opp musklene litt igjen. Marsjer er det enkelt og greit å lære seg, sier Hovland og mener bestemt at det fint lar seg gjøre å lære det som trengs for å spille allerede 17. mai i år.
- Alle er hjertelig velkommen, store som små, smiler Skadberg.
Konserten tirsdag har fri entré, men tradisjon tro skal de ha kollekt til inntekt for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.
- For oss handler det om å spille sammen og ha det kjekt, så samler vi samtidig inn penger til en god sak, forklarer Skadberg.
I år går pengene til arbeidet for å sikre rent vann til mennesker i land som Haiti, Mali, Somalia og Afghanistan.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Sjåføren ble anholdt av politiet og fikk førerkortet beslaglagt på stedet under Vegvesenet sin kontroll på Krossmoen mandag.
Av de 85 kjøretøyene som var innom kontrollplassen mandag, ble 15 plukket ut for nærmere kontroll.
Et vogntog med overlast måtte laste om før sjåføren fikk kjøre videre. Føreren fikk utstedt et overlastgebyr på 4.250 kroner.
To vogntog fikk bruksforbud grunnet manglende underkjøringshinder.
Ett kjøretøy fikk bruksforbud og ble avskiltet grunnet nedslitte dekk og dårlig teknisk stand.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Assosiated Country Woman of the World (ACWW) har verdenskonferanse i Melbourne, Australia, for rurale kvinner. Norges Bygdekvinnelag deltar med en delegasjon på 16 kvinner fra hele landet. Blant disse er May Sissel Nodland, fra Eigersund.
Konferansen finner sted hvert tredje år, har utsendinger fra 400 organisasjoner i 82 land og representerer 9 millioner medlemmer på alle kontinenert.
FNs bærekraftsmål står sentralt på konferansen, med sterkt fokus på kvinners helse, rettigheter, næringsutvikling, miljø, klima og matsikkerhet, opplyser Nodland i en e-post til Dalane Tidende.. Organisasjonen jobber med prosjekter i ulike land for blant annet vannressurser, helsestasjoner, utdanning og organisasjonsbygging.
- Melbourne har vist seg fra sin beste side med godt vær, skyskrapere, kunst og kultur. Vi har opplevd sterke kvinnefellesskap på tvers av alder, religion og etnisitet og er nå klar for fortsatt arbeid hjemme i lokallag, fylkeslag og nasjonalt, melder May Sissel Nodland.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Etter at kommunestyret framskunda vegprosjektet, er planen at Gravdalsvegen skal oppgraderast i løpet av 2019, to år tidlegare enn det rådmannen hadde foreslått. Bjerkreimpolitikarane sette før jul av 8,5 millionar kroner til bruk inneverande år.
Arbeidet som er planlagt på den 3,8 kilometer lange grusvegen, er grundig grøftereinsk og reparasjon/utskifting av stikkrenner, noko masseutskifting, påkjøring av berelag og til slutt asfaltering. Trafikk på vegen i anleggsperioden vil naturlegvis vera til hinder for entreprenøren. Kommunen søkte derfor Norsk Vind Energi, som byggjer ut Bjerkreim vindpark, om å få nytta anleggsvegen gjennom vindparken som omkjøringsveg mens vegarbeidet pågår på Gravdalsvegen. Dette blei avslått. Men i svaret på søknaden opna vindkraftutbyggjaren for at dei, på visse vilkår, ville kunna tillata bruk av vindparkvegen neste år.
Dét blir ikkje aktuelt.
- Norsk Vind Energi stiller blant anna krav om aksept frå grunneigarane, at det bare blir kjørt gjennom vindparken på dagtid, at kommunen sørgjer for skilting og sikring, og at det blir sett opp stengsel med bom og tilhøyrande spesialløyve for å passera. Dette er ganske tyngjande vilkår. I tillegg vil nok forseinka oppstart føra til prisauke for arbeidet og ekstra vedlikehaldskostnader på den gamle vegen. Derfor ønskjer Bjerkreim kommune likevel å gjennomføra prosjektet i 2019, seier Kristian Nomedal, kommunalsjef for landbruk, miljø og teknikk.
Han legg til at kommunen dermed er innforstått med at vegen vil måtte stengjast for kortare periodar, og at trafikk gjennom anleggsområdet vil medføra ulemper for både entreprenør og trafikantar. Desse ulempene kan òg få konsekvensar for anbodsprisen, antydar han.
Nomedal reknar med at anbodet blir kunngjort i den offentlege databasen Doffin før påske.
- Fristen for å levera inn pristilbod blir sannsynlegvis sett til cirka 17. mai. Då håper me på oppstart rett etter sommarferien, og at storparten av arbeidet er unnagjort før årsskiftet. Men vêrforholda utover hausten vil kunna påverka framdrifta, avsluttar kommunalsjefen.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Mandag var elevene i klassen de første i landet som fikk prøvespille et helt nytt dataspill om Peer Gynt.
- Spillet har aldri før vært spilt i sin helhet, fortalte lærer Halvor Ø. Thengs før han satte elevene i gang.
Det tar rundt fire skoletimer å komme seg gjennom spillet. Mandag var det satt av én dobbeltime i norsk. Fredag står det mer Peer Gynt på norskplanen.
Magnus Sandberg er forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og tar for tida doktorgrad i temaet dataspill og læring. Mandag var han på plass for å introdusere spillet og observere elevenes reaksjoner underveis.
- Spillet er ikke helt ferdig. Den siste finpussen gjenstår. I løpet av den neste måneden skal tre klasser på Dalane videregående skole spille seg gjennom hele spillet. Hva de sier og snakker om underveis, og hvordan de reagerer på det som skjer, dokumenteres og analyseres. Målet er at elevenes reaksjoner skal bidra til at vi kan lage et godt undervisningsopplegg rundt spillet, sier Sandberg.
Spillet er utviklet av programvareselskap Sarepta Studios i Hamar.
- De fikk i oppdrag å utvikle et spill som kan brukes nasjonalt i undervisning, legger han til.
- Vi skal lære om Peer Gynt gjennom å spille. Det synes jeg er gøy, og det er mye bedre enn en vanlig norsktime, sier elev Sofie Mellgren.
Elevene jobbet i grupper på to og tre.
- Det er et viktig poeng at dere stiller kritiske spørsmål underveis, og noter gjerne ned spørsmålene, oppfordret Thengs.
Kasper Matias Nybø, Anna Nebesna og Frida Hellestø Stangeland likte spillet ganske godt.
- Jeg liker denne typen spill, kommenterer Nybø.
- Vi synes kanskje at spillet hadde passet bedre for elever på ungdomsskolen. Måten historien blir fortalt på, virker litt "barnslig". Spillet er i perioder mer som en film, mener Anna Nebesna og Frida Hellestø Stangeland.
Vilde Emilie Karlsen, Elise Skjelbred og Cecilie Hetland Aamodt synes spillet er godt animert.
- Men vi skjønte ikke historien i starten. Vi kan ikke historien om Peer Gynt fra før, men det er kanskje poenget at vi skal lære den nå? spør de.
I tillegg til at hovedpersonen Peer Gynt, styres gjennom deler av spillet, er det innslag av dialoger, og innimellom dukker det opp tekstbokser og spørsmål på skjermen.
- Jeg antar at vi skal lære om Peer Gynt gjennom å se, lese og høre etter, konkluderer Elise Skjelbred.
Spilltesten ved Dalane videregående skole holder på fram til og med 8. mai.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Visefestivalen, som i år går av stabelen fra 4. til 6. juli, har mye av programmet klart. Ett av trekkplastrene i år, er hardrockerne i jærbandet Skambankt. Men festivalpublikummet skal få oppleve bandet i ny versjon.
Etter 25 år, seks album og utallige konserter i inn- og utland hadde medlemmene i Skambankt lyst å gi seg selv en utfordring. De valgte å tolke sine egne låter med et akustisk utgangspunkt. Låtene er brutt ned og bygget opp igjen på ny, denne gangen med utgangspunkt i kassagitaren.
Ideen om en akustisk versjon av musikken deres dukket opp etter en veldedighetskonsert på Bryne. Det var her at de for første gang spilte egne låter på akustiske instrumenter. Konserten ble en særdeles positiv opplevelse for både band og publikum.
Ifølge bandet selv er de aller fleste av låtene deres født på kassagitar. Det er derfor kanskje ikke så unaturlig at de fungerer i en annen drakt enn den folk har blitt vant til.
Bandets siste album "Horisonten Brenner" fra 2018 fikk for øvrig ros fra fans og presse.
- Albumet ble etterfulgt av en omfattende norgesturné fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Nå kommer de til Egersund og spiller akustisk, sier Hanne Aurdal Baardsen, bookingansvarlig i Egersund visefestival.
Det er første gang Skambankt opptrer på Visefestivalen, men bandet er i godt selskap. Festivalkomiteen melder at de er klar med store deler av programmet. Det blir nok et år med en fin miks av lokale band og artister, nykommere, samt kjente og kjære gjengangere.
Visefestivalen gjentar også suksessen med gratis familiekonsert og Barnas visefestival på Torget. I fjor da festivalen hadde 25-årsjubileum var første gang at det ble invitert til familiekonsert på Torget.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
I august 2017 reiste representantar frå Eigersund næring og havn og Dalane Energi til Oslo for å høyra Enova fortelja om støtteordningar for straum på land i norske hamner.
- Me heiv oss rundt og fekk sendt inn ein søknad, fortel Leif Erik Egaas, styreleiar i Eigersund næring og havn.
Søknaden blei innvilga. Egersund Landstrøm AS, som Eigersund næring og havn og Dalane Energi står bak, har fått ni millionar kroner til å byggja eit anlegg for landstraum på Kaupanes. Totalkostnaden for anlegget er på 12 millionar kroner.
Anne Vigdis Ellingsen, dagleg leiar i Eigersund næring og havn, tok det første spadestikket med gravemaskinen tysdag føremiddag.
Det finst mange containerbaserte landstraumanlegg i landet. Anlegget som skal byggjast på Kaupanes, skal installerast i ein betongbygning. Anlegget blir ein base, som det etter kvart skal gå an å forsyna heile hamna med.
I starten er det dei nærmaste kaiane til anlegget som skal forsynast med landstraum. Trinn to omfattar kaiane på andre sida av sundet.
Poenget med landstraum er at båtane ikkje skal bruka forureinande dieseldrivne generatorar når dei ligg til kai. Prosjektleiar Wilhelm Kjetil Andersen i Sea Electric seier at det er eit paradigmeskifte på gang. Etter kvart som det blir meir landstraum tilgjengeleg, vil fleire og fleire byggja om båtane, slik at dei kan gjera seg nytte av straumen, spår han.
Enova lanserte støtteordninga for landstraum i 2015. På den tida var det mange i Egersund som meinte at folk måtte finna seg i støy frå generatorane i båtane, og at ein ikkje kunne forlanga at landstraum blei brukt.
- Har haldningane endra seg?
- Ja, veldig, svarer prosjektleiar Wilhelm Kjetil Andersen.
Idar Sønstabø, dagleg leiar i Dalane Energi, seier at avgiftsnivået på diesel gjer det lønnsamt å bruka landstraum.
Prosjektleiar Wilhelm Kjetil Andersen supplerer:
- Landstraum gir betre arbeidsmiljø om bord. Det blir langt mindre støy.
Frå venstre Wilhelm Kjetil Andersen, Ove Romslo, Idar Sønstabø, Ørjan Vold og Leif Erik Egaas.
Anne Vigdis Ellingsen i Egersund næring og havn har ho tru på at dei fleste i dag vil velja den mest miljøvennlege løysinga. Idar Sønstabø veit at lovverket vil krevja det, om ikkje lenge.
Ørjan Vold, dagleg leiar i Dalane Nett AS, samanfattar:
- Me riggar oss for ei grøn framtid.
Dei som har fått oppdrag knytt til bygginga, er Espeland AS, BS Graveservice, T. Holand Maskin, Dalane Nett og stavangerselskapet Blueday Technology.
Det blir offisiell opning av landstraumanlegget i slutten av september.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Naboer til den nylig etablerte moskeen på Mosbekk i Egersund sentrum har bedt kommunen sette en stopper for virksomheten. De mener at det må søkes om bruksendring dersom bygget igjen skal tas i bruk som menighetslokale. Men slik rådmannen vurderer det, er det ikke nødvendig eller riktig å stille krav om det.
Byggesakssjef Jarle Valle i kommunen sa følgende om bakgrunnen for saken:
- Dette har vært et forsamlingslokale i svært mange år. Så ble det laget en reguleringsplan som åpnet for at det kunne bygges leiligheter. Det ble samtidig søkt om å få rive Evangeliehuset. Bygget ble ikke revet, men det er bygd noen leiligheter i komplekset. Nå har tillatelsen til å rive gått ut på dato, og det har kommet et spørsmål fra eieren av bygget om det fortsatt er lov å bruke det til forsamlingslokale. Da måtte vi svare at det er lov, så lenge alle sikkerhetsmessige hensyn er tatt, sa Valle da planteknisk utvalg var samlet tirsdag.
Anders Ege (Ap) stilte spørsmål ved hvorfor saken i det hele tatt hadde kommet til behandling.
- Vi har nok papirer på vårt bord. Dette er kun en stadfesting av lovverket. Rådmannen kunne vel ha svart på dette uten å involvere oss? spurte Ege.
Rune Skår (Frp) var på samme linje.
- Jeg lurer også på hvorfor vi har denne saken. Dette er mer et privatrettslig spørsmål enn et politisk. Rådmannen har gitt en god nok forklaring på hva kommunen mener om bruken av bygget. Jeg er derfor i tvil om saken burde vært i planteknisk i det hele tatt, kommenterte Frp-representanten.
Per Arne Sandvold (KrF) tenkte likt.
- Det er tydelig at noen har meninger om innholdet i bruken av bygget, men det er ikke saken. Jeg forholder meg til at bruken er i tråd med formålet for bygget. Da er dette for meg helt kurant, sa Sandvold.
Plansjef Dag Kjetil Tonheim, som er rådmannens representant, presiserte at bruken av bygget ikke er i tråd med formålet i den nye reguleringsplanen. Den er derimot i tråd med det bygget tidligere er godkjent for.
Jarle Valle sa følgende om hvorfor saken ble tema for politikerne:
- I Eigersund er planteknisk utvalg den øverste bygningsmyndigheten. Administrasjonen prøver å gjøre fornuftige vurderinger, og vi orienterer samtidig politikerne om det vi mener de bør vite om. Derfor laget vi denne orienteringssaken.
Astrid H. Robertson (H) er opptatt av at bygget på Mosbekk ikke tar seg fint ut.
- Det ser stygt ut, og står egentlig klar til å rives. Kan vi kreve at det blir gjort noe med utseendet på bygget? Eller skal det se ut slik det gjør? undret Robertson.
- Byggesakssjefen kan kun henstille eier om å pusse opp. Blir bygget til fare for sikkerheten, kan vi derimot gi pålegg, svarte Valle.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Planen er å erstatte den gamle bua med et leilighetsbygg.
Det er selskapet Strandgaten 34 som står bak prosjektet. Dalane Tidende omtalte planene forrige gang i oktober i fjor. Da gjorde tiltakshaver det klart at planene er de samme som tidligere - å bygge ei blokk på to og en halv etasje med 12 leiligheter.
Det gamle trelastlageret ytre Aasebu er bygd omkring 1863. Bygget er på cirka 500 kvadratmeter. Selve rivingen startet tirsdag.
(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Arbeidene på skoletomta "ligger bak foreliggende framdriftsplan fra totalentreprenør," het det i presentasjonen kommunens eksterne prosjektleder Jannicke Bergh holdt for planteknisk utvalg. Hun ønsker ikke å kommentere saken nærmere overfor Dalane Tidende, men henviser til bygg- og eiendomssjef Eirik Saltrø i kommunen. Etter hvert viser det seg at Leif Broch, som er kommunikasjonssjef, er rett mann til å svare på hva som er årsaken til at man "ligger bak foreliggende framdriftsplan", og hvilken betydning det kan få.
Skolen skal overleveres fra hovedentreprenøren til kommunen 1. juni neste år, ifølge kontrakten. For tida pågår det masseutskifting og fundamentering på tomta.
- Vårt utgangspunkt er at det som er bestilt, blir levert til avtalt tid, pris og kvalitet. Hvis det skulle bli en problemstilling at det ikke blir levert, må vi i tilfelle orientere kommunestyret om det. Men vi er ikke der nå, sier Broch til Dalane Tidende.
- Det betyr at dere mener det er mulig for hovedentreprenøren å hente inn igjen det man ligger bak skjema?
- Ja, hadde vi ment at det ikke gikk an å hanke dette inn, ville vi vært i en annen situasjon.
- Hva er årsaken til at man har havnet bak skjema?
- Da er vi inne på detaljer. For oss er ikke det så interessant. Vi forholder oss til sluttresultatet, svarer Broch.
Utvalgsleder Kjell Vidar Nygård (f. v.) fra Høyre hadde tirsdag med seg planteknisk utvalg til Eigerøy for å se nærmere på arbeidet på skoletomta. Politikerne ble også orientert om status for prosjektet - delvis bak lukkede dører. På bildet ser vi også Astrid H. Robertson (H), May Helen Hetland Ervik (Frp), Tor Olav Gya (Sp) og Anja Hovland (H). Foto: Merete Horpestad
"Uenighet om kontraktene for Eigerøy skole," het det i en artikkel i DT 27. februar. Der gikk det fram at grunnforholdene på tomta ikke samsvarer med det som er skissert i kontraktene for arbeidet. Broch bekrefter at det foreligger en uenighet på dette punktet.
- Når vi har å gjøre med en konflikt...Eller, ikke en konflikt. Det er ikke det rette uttrykket. Hvis det foreligger en uenighet, må vi varsle politikerne om det. Dette har Dalane Tidende skrevet om tidligere. Det betyr ikke at vi aksepterer økte utgifter i prosjektet, men vi påpeker at det kan ende med økte utgifter, sier Broch om bakgrunnen for orienteringen som ble holdt for planteknisk utvalg. Deler av den gikk bak lukkede dører.
- Det har blitt merarbeid på grunn av vanskelige grunnforhold, og det er en uenighet knyttet til det. Men kommunen er ikke part i uenigheten i første omgang. Vi har inngått en totalentreprise. Vi har derfor ikke noen uenighet med noen underentreprenører, men forholder oss til hovedentreprenøren. Nå må gravearbeidet først bli ferdig, så får vi gjøre opp status. Vi har ikke innsikt i kontrakten hovedentreprenøren har med firmaet som graver, påpeker kommunikasjonssjefen i kommunen.
Han legger til at kommunen mener at arbeidet som er gjort på kontraktssida, er godt nok.
- Vårt utgangspunkt er at papirene vi har laget som grunnlag for kontrakten, holder vann. Men det kan selvsagt bli endringer underveis i et prosjekt som dette. Hvis vi ser at det blir konsekvenser for framdrift og økonomi, vil vi varsle kommunestyret. Hva dette kan ende med i kroner og øre, vet vi ikke noe om foreløpig. Gravearbeidet er som nevnt ennå ikke ferdig. Når situasjonen er avklart, regner vi med at hovedentreprenøren tar kontakt, og så får vi sette oss ned og diskutere, sier Leif Broch.
Fra hovedentreprenøren Kvia får DT opplyst at det er kommunen som skal kommentere saken, da dette er kontraktsfestet mellom partene.
Byggestart på Eigerøy var 4. februar. Skolen bygges for 392 elever og cirka 50 ansatte. Den blir 5.600 kvadratmeter stor, fordelt på to etasjer og med egen gymsal. Prosjektet har en kostnadsramme på 240 millioner kroner.