(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)
Om det så hadde meldt seg 50 nye aspiranter til skolekorpset, hadde han tatt imot dem. Kenneth Stokness er raus når det kommer til rekruttering.
- Vel, det hadde kanskje vært litt vanskelig å ta imot så mange aspiranter på én gang. Men det hadde jo vært kjempegøy, da. Jeg håper at den gode trenden vi har nå, vil fortsette. Vi har et sterkt og oppriktig ønske om å få med mange flere i skolekorpset, sier Stokness og peker på at det dreier seg om en sosial hobby en kan ha med seg hele livet.
Selv ble Stokness korpsaspirant like før han begynte på ungdomsskolen.
- Litt seint, egentlig, men for meg klaffet det godt. Jeg gikk på notekurs, fikk greptabell og instrument, og var i gang. Og siden har jeg spilt, forteller han.
Instrumentet var en saxofon, og den har han holdt fast ved hele tida. Hjemme har han hele seks stykker av dem i ulike størrelser.
- Sopran, alt, tenor, baryton; de er interessante alle sammen og til hver sin bruk, forklarer Stokness.
Dansemusikk
Det var kanskje ikke så rart at korps skulle bli hobbyen til unge Kenneth. Faren spilte i danseband i alle år, og ofte var det bandøvelser i stua hjemme på Nøtterøy.
- Jeg lærte tidlig at folk virkelig kan trives med dansemusikk. Fortsatt synes jeg trivsel er det viktigste. Enten jeg er med blant musikantene på oktoberfestene, eller spiller i andre settinger, er publikum det viktigste. Når de koser seg, er alt vel, sier han.
Da spiller det egentlig ikke så stor rolle hva slags musikk han spiller. Stokness favoritt er likevel «Tower of power» med storbandet. Funky soul er en utfordrende sjanger med innvikla rytme og kraftfull blåsing. Men han synes også at de tradisjonelle marsjene er kjekke å spille.
Det følger flere goder med å være med i korps, har han erfart. Da Stokness hadde fått jobb på Skykula og flyttet til Egersund i 1998, kjente han ingen i sin nye hjemby.
Et korps av venner
- En kollega tok en telefon til noen i Egersund musikkorps. Jeg mener å huske at Axel Seglem møtte meg i døra en mandag kveld, og vips hadde jeg kontakt med en haug med folk, sier han.
Siden har det gått slag i slag. Stokness har engasjert seg dypt og inderlig og sukker ikke engang over dugnadene som følger med det frivillige foreningslivet.
- Nei, egentlig er det et privilegium. Jeg synes bare det er gøy å spille, sier han.
Og spille gjør han stort sett hver dag. Hjemme hender det at ungene ber pappaen om «å gå på rommet» hvis lyden i stua blir for høy.
- Ungene mine har spilt i korps de også, og trettenåringen er fersk tamburmajor, forteller han fornøyd.
Spiller på toppen
Om vinteren har Stokness ukelange vakter på Skykula, og da har han saxofonen med. Lykkeligvis har han en kollega som spiller trompet.
- Da er vi to som kan blåse lyd ut fra toppen, sier Stokness, som kan spøke med at han har den «høyeste» stillingen i Dalane.
I sommerhalvåret er veien til Skykula åpen, og de ansatte kan dagpendle til jobb.
- Vi har utsikt til et særdeles vakkert turområde. Og det var vel turer i naturen jeg ville ha satset mer på, dersom jeg hadde hatt tid til overs. Men når det er forskjellige musikkøvelser hver uke, mandag, tirsdag og onsdag, ja, da blir det gjerne sofaen på torsdag, smiler han.
Våren er ekstra travel for den aspirantantansvarlige. Blant annet skal han trene ungene i å marsjere på en «enhetlig» måte.
- Det må se sånn noenlunde bra ut til 17. mai. Og det bør høres greit ut også. Når de litt etter litt klarer å spille en melodi sammen, ja, da er jeg veldig godt fornøyd, sier han.
- Hva skal du gjøre i dag?
- Jeg er på jobb på Skykula. Det er flott der oppe nå, og det er bare å håpe at det fine været fortsetter. Dessuten nærmer påska seg. Det er på tide å legge noen planer for de «røde» dagene.
- Hva prioriterer du i ukene som kommer?
- Først og fremst å bli klar til 17. mai, og i så måte har Eigersund og Husabø skolekorps prioritet. I tillegg er det litt å gjøre hjemme. Jeg satser på å få tid til å rydde i hagen.
- Hva er det beste med den alderen du er i nå?
- Tja, si det? Det er vel det at ungene er blitt større og dermed klarer seg bedre selv. Det gjør at ting blir litt enklere. Riktignok har kjæresten min en treåring, så sånn sett har vi ennå litt av de koselige småbarnslivet.
- Hvilken film eller serie vil du anbefale?
- Jeg ser på ganske mye. En av favorittene er humorserien «The big bang theory». Den ler jeg godt av. Det gjør jeg forresten av den gode gamle «Politiskolen» også. Ellers synes jeg «Beat for beat» er ganske gøy, sikkert fordi det er et musikkprogram. I tillegg finnes det mange gode konsertopptak i TV-boksen. Det er bare å velge og vrake.
- Er du bekymret for framtida?
- Det gir håp at de unge engasjerer seg i klimasaken. De forsøker å røske litt opp i de inngrodde vanene til oss voksne, og jeg håper de greier det. Forresten er det trist å oppleve at noen av de eldre gjør narr av engasjementet. Når det er sagt, synes jeg at temaet er både stort og vanskelig, siden vi til alle tider har hatt klimavariasjoner. En vanlig mann i gata kan knapt ha noen oversikt. Men det virker uansett som om vi må gjøre noe. Den uheldige utviklingen må bremses.
- Hva savner du mest når du er borte fra Egersund?
- Hvis jeg er borte uten familien, er det dem jeg savner. Er det lov å si at jeg savner isen på Il Gelato også?
- Hva ville vært drømmetittelen på forsida til Dalane Tidende?
Stor medlemsvekst i skolekorpset. Alle instrumenter i bruk.